En av de største grunnene til at ishockey har hatt en høyere status rundt om i verden er fordi sporten er full av profiler. Den er full av spillere, både nå og i fortiden, som er kjente for de aller fleste. Bare i Norge så har man jo Mats Zuccarello Aasen som har gjort underverker for sportens profil her i landet. Og tidligere så hadde man jo Espen “Shampo” Knutsen som fikk ishockey inn det offentlige lys. Også våre svenske naboer har en mengde med spillere i NHL og en av tidenes beste, Peter Forsberg, er en legendarisk spiller.

Når det kommer til bandy så er det vel ingen som kan peke ut en legendarisk spiller, eller en spiller i det hele tatt, utenom de som har en dyp interesse i sporten. Og det er en av de viktigste forskjellene, siden profiler gjør at folk tar en større interesse. Wayne Gretzky er kanskje tidenes ishockeyspiller og han er kjent over hele verden. Det at folk kjenner hans navn, uten at de nødvendigvis vet hva han har oppnådd, er nok til at ishockey får et bredere rykte.

Det at tv-kanaler her i Norge har begynt å vise interesse for både den norske ligaen, men også NHL gjør også mye for interessen til de yngre seerne som kanskje enda ikke har bestemt seg for hvilken sport de skal satse på.

Slik er det med de alle store idrettene, de har noen profiler som overgår selve sporten. Tenk deg boksing og Muhammad Ali, eller basketball og Michael Jordan. Fotball? Maradona og Pele, og i dag Ronaldo og Messi. Det finnes også andre eksempel, men de viser bare hvor viktig det er med store stjerner. Det hjelper også naturligvis på at sporten allerede har en stor profil, noe som også hjelper stjernene i å bli berømte.